Søk

En skatt fra Buenos Aires

Second Stories
29. jan. 2017
3 min lesing

Dette er ikke en sann historie, men siden vi ikke vet mer om denne kjolen enn at den er kjøpt i Buenos Aires, kan vi for et lite øyeblikk late som om det er kjolens opprinnelse.

Paula var en argentinsk kvinne, bosatt i Buenos Aires helt i starten av 50-tallet. På denne tiden var Paula i begynnelsen av 20-årene, og hun elsket kjoler! Som så mange andre på den tiden måtte hun nøye seg med å beundre vakre kjoler på avstand. Mest av alt beundret hun både personen og klærne til den vakre og glamorøse Eva Perón, og sørget dypt over hennes død i 1952.

Én dag Paula var ute i et ærend i et av byens bedre strøk, kom hun over en butikk som solgte de vakreste kjoler. Paula stoppet opp og ble stående å se inn i butikken. Inne i butikken så hun flere utstillingsdukker ikledd de nydeligste kreasjoner, og en litt eldre kvinne bak disken. Kvinnen så opp og smilte vennlig. Paula gikk inn i butikken, som var lys og trivelig. Det var godt og varmt der inne til tross for at det var nokså kjølig ute. På bakrommet kunne Paula skimte en kvinne som satt bøyd over en symaskin.

Damen spurte om hun kunne hjelpe Paula med å finne en kjole, men Paula takket høflig nei og sa at hun dessverre ikke hadde penger nok til noen kjole. Men før hun fikk tenkt seg om, spurte hun spontant om de kanskje kunne trenge litt hjelp i butikken. "Jeg kan stå bak kassen, jeg kan hjelpe kunder, og jeg kan sy". "Kan du sy?", spurte kvinnen. "Ja", sa Paula. "Min mor var syerske, og hun lærte meg alt hun kunne før hun gikk bort for et par år siden". Kvinnen bak disken, som umiddelbart hadde likt den unge, spontane kvinnen, fortalte at syersken Paula kunne skimte på bakrommet skulle slutte om bare noen uker. "Hun skal gifte seg, og jeg har ennå ikke funnet noen erstatter for henne", forklarte hun. "Kom tilbake i morgen, så skal du få et oppdrag av meg. Du skal sy en kjole som kan brukes på kjølige dager, som i dag. Dersom du løser oppgaven tilfredsstillende er jobben din". Paula tok kvinnen i hånden og lovet at hun skulle komme tilbake tidlig morgenen etter. Inni seg boblet hun har spenning og glede. "Denne oppgaven klarer jeg fint", sa hun til seg selv mens hun gikk hjemover.

Kl. 1000 neste morgen var Paula tilbake i butikken. Hun ble henvist til en symaskin, en flunkende ny Singer. Hele dagen jobbet hun konsentrert - klippet, målte og sydde. Stoffet hun hadde fått tildelt var et olivengrønt ullstoff. Et slitesterkt materiale som - dersom det blir behandlet varsomt - kan vare i mange, mange år.

Sent samme kveld var hun ferdig. Resultatet ble en tettsittende modell uten ermer, med et skjørt med legg og litt vidde. Kvinnen bak disken, som for øvrig het Maria og eide butikken, var strålende fornøyd, og Paula fikk jobben. I tillegg fikk hun lov til å beholde kjolen, mot at hun forpliktet seg til å bruke den på jobb gjennom vinteren.

Paula brukte denne kjolen i mange år, og etter hvert ble den også brukt av hennes datter, og av datters svigerdatter etter den tid. Til slutt endte den opp i en vintagebutikk i Buenos Aires, hvor to norske kvinner på skattejakt fant den og brakte den med seg hjem. De solgte den videre, og til slutt har den altså havnet her hos Second Stories.

Det ferdige resultatet har du her, og hvem vet... Kanskje kan du bli kjolens neste eier?